|
29. september 2007
Alkefuglinvasjon i Oslofjorden
Av Per Stensland
Tusener av i første rekke alke, men også andre alkefugler, har den siste uken kommet inn i Indre Oslofjord. Kanskje så mye som 5000 fugler har ufrivillig fulgt med vinden innover i «trakten». Svært mange av fuglene har dødd og har ligget med buken i været. Et svært dramatisk syn der de dupper i sjøen som runde «isoporbiter». Episoden har bidratt til mye medieomtale og stort engasjement blant folk som bor i områdene. Her kommer en liten oppdatering på hendelsen.
Det hele startet rundt 20. september. Da ble ca. 550 alker observert fra Rolfstangen i Bærum. Et usedvanlig høyt antall som varslet at noe var på gang. Fra Hulvik i Vestby ble det dagen etter sett opp mot 1000 alkefugl på vei nordover. Fra samme sted ble det 2 dager senere sett over 500 på vei inn i «trakten». 23. september ble det meldt om ca. 1000 alke sett fra Rolfstangen, og tallet på døde fugler var allerede stort. «Fuglene lå strødd utover» lød det i observasjonsreferatet. Inne i fjorden ble det på det tidspunktet anslått at det var mellom 3000 og 5000 alkefugl, hvorav kanskje så mye som 90 % var alke. Så vidt vi vet er dette det høyeste antall alker som noen gang er registrert i fjorden. I tillegg ble det observert fugl i innlandet fra flere steder, bl.a. fra Bogstadvannet hvor både lomvi og alke ble observert (komm. Håkan Billing: 1 alke ble skutt [!] i Fet kommune den 23. september).
De to siste dagene har Skjærgårdstjenesten plukket opp ca. 350 døde fugl. I tillegg meldes om mange døde fugl fra andre deler av området hvor det ikke har vært talt døde fugler så systematisk. Bare i indre Oslofjord må vi regne med at minst 500 fugler har dødd av utmattelse. Hvordan kunne dette skje og hvor kommer fuglene fra?
Vi må anta at det dreier seg om fugler som har kommet langt syd- og vestfra. I samme periode som alkeinvasjonen, har det blitt observert uvanlig høye antall av joer, lirer og ikke minst sabinemåke inne i Oslofjorden. Til og med polarsvømmesnipe er observert. Mange av disse har trekkruter i Atlanterhavet, vest av de Britiske øyer. I denne perioden har det gått 3–4 lavtrykk over Storbritannia, fra vest. Men, vi kan ikke dermed slutte at det nødvendigvis er britiske fugler det her er snakk om. Det er riktignok funnet en alke med britisk ring, men det kan jo også være et stort antall norske fugler her i tillegg. I den grad det er interessant hvor fuglene kommer fra; hovedproblemet ligger jo sannsynligvis ikke i vinden!
Vi bør primært sette denne invasjonen inn i et større bilde som handler om situasjonen for sjøfugl i hele Nord-Atlanteren. Alkefuglene er tilpasset et liv på havet om vinteren. De kan til og med overvintre i Barentshavet. Her er det både vindfullt og kaldt. Det klarer de så lenge det er mat å finne i havet. Det har de problemer med nå. De fleste er vel nå klar over at alkefuglene sliter veldig tungt. Det er lav reproduksjon og antallet fugler på hekkeplassene har sunket dramatisk de senere årene. Et eksempel er jo at lomvien nå er på den norske rødlista! De fuglene som er plukket opp i Indre Oslofjord viser klare tegn til avmagring, noe Veterinærinstituttet bekrefter etter obduksjon av 20 fugler. Vi må derfor anta at hovedårsaken til den store dødeligheten er at fuglene i utgangspunktet har hatt veldig dårlig kondisjon, noe som skyldes at de rett og slett ikke finner nok småfisk for å overleve vinteren. Med sterke vinder over tid, driver de ganske hjelpeløst med vinden og ender i Indre Oslofjord.
Det viser seg også at de aller fleste fuglene det er snakk om er voksne individer. Dette forsterker hypotesen om at noe er alvorlig galt i fuglenes overvintringsområder. At unge alkefugler har stor dødelighet under slike forhold, er normalt. Vi har vel imidlertid ikke sett slik dødelighet for voksne alker noensinne her inne i Oslofjorden.
Med andre ord; en feilslått fiskeripolitikk i hele Europa over flere tiår, hvor den ene fiskebestanden etter den andre har blitt redusert til et minimum, må ta hovedansvaret for at det nå ligger alker strødd over hele Oslofjorden.
Skal vi nå håpe at all medieomtalen, kombinert med NOFs forsterkede engasjement på sjøfugl, kanskje kan bidra til at flere får øynene opp for det økologiske sammenbruddet i havområdene rundt Norge. Men, da må ikke alle som uttaler seg i media skape et bilde av at dette er «naturlig», skapt av meteorologiske fenomener!
Per Stensland
|
